Historien om ett av Europas siste gambling monopol

Norge har en sterk historie for statlig kontroll og eierskap. Pengespill er intet unntak og siden tippemonopolet ble innført i 1992 har myndighetene styrt markedet med jernhånd. I hvert fall i den grad de har klart å styre spillerne sin adferd. Siden nettcasinoene sitt inntog inn mot årtusenskiftet har monopolet vært truet, men fortsatt biter myndighetene seg fast i enerettsmodellen. Det til tross for at vinden i resten av Europa blåser i retning liberalisering, med statistikk som peker i retning av at lisensordninger og andre modeller ser ut til å fungere bedre enn et monopol. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som er status for den norske spill politikken, hva som skjer i resten av bransjen, og hva som kan bli et mulig utfall videre.

For å forstå den norske spill politikken kan et lite historisk tilbakeblikk være nyttig. Norge har nemlig lange og rike spill tradisjoner og et folk som er glade i pengespill. Kanskje har vi det med oss tilbake fra vikingtiden, en tid hvor gambling også var en del av hverdagslivet. Flere store utgravninger fra vikingtiden har vist spor etter både terningspill og andre spillformer som viser tydelige spor etter pengespill. I nyere tid kan vi si at Norges spillhistorie, i mer formelle former, startet i 1875 med stiftelsen av det Norske Travselskap. I 1946 slapp Norsk Tipping til, og i 1992 ble tippemonopolet innført med Norsk Tipping som eneste lovlige tilbyder av tippespill. For øvrig har Norsk Rikstoto den samme rollen innenfor hesteløp. Spesielt opprettelsen av tippemonopolet er viktig for å forstå den norske spill politikken som føres i dag og som vi nå skal komme nærmere inn på. 

Frem til tidlig 2000 tallet kan vi si at det norske spill monopolet levde et relativt fredfullt liv. Riktignok var det litt turbulens med landbaserte spilleautomater, med en debatt som pågikk i mange år før det ble innført forbud i 2007. Noen år før dette var så smått de første nettcasinoene tuftet på norske spillere begynt å dukke opp, men først etter at automatforbudet ble innført begynte det å skape liv i debatten rundt monopolet. Årsaken var enkel: Nordmenn som ønsket å finne erstatninger for spilleautomatene fant ikke dette hos Norsk Tipping, og valgte å se mot utenlandske spillselskaper. 

Siden den gang har hundretusener av nordmenn åpnet konto hos utenlandske nettcasino, hvor tilbudet har vært og fortsatt er svært mye bedre enn hos Norsk Tipping.  Myndighetene har ikke kunnet gjøre mye med dette, ettersom aktiviteten foregår på nettet. Likevel har saken vært prøvd en rekke ganger for EFTA-domstolen i et forsøk på å stenge ute nordmenn fra nettcasinoene. Da denne politikken ikke har ført frem har man i stedet valgt å gjøre andre politiske grep, både med holdningskampanjer og mer aktive grep. 

Når det gjelder holdningskampanjene så har man blant annet rettet fokus på at de utenlandske spillselskapene stikker av med penger som ellers ville gått til norsk grasrot idrett. I og for seg et godt argument da de fleste vil si seg enig at det er positivt å bidra til utvikling i samfunnet. Samtidig har nesten alle de store spillselskapene sagt at de ville støttet en slik modell og bidratt til dugnaden om myndighetene hadde latt de slippe til. En annen argumentasjon har gått på at pengespill hos utenlandske spillselskaper fører til økt spillavhengighet og at spill utenfor Norsk Tipping sin kontroll medfører at man ikke kan hjelpe spillerne med dette. Tall fra Universitet i Bergen har vist at spillavhengigheten i Norge har gått opp, men samtidig er det vanskelig å skylde utelukkende på de utenlandske spillselskapene hvor så godt som samtlige har programmer for å beskytte spillerne på samme måte som Norsk Tipping gjør. 

De mer aktive grepene som norske myndigheter har gjort har gått ut på å forsøke å begrense spillerne sin aktivitet hos de utenlandske nettcasinoene. Ett av forsøkene har vært opprettelsen av Norsk Tipping sitt eget nettcasino, Kong Casino. Det kan nok bare sies å ha vært et middels vellykket forsøk da de fleste nok har konkludert med at tilbudet til Kong Casino på langt nær kan matche de utenlandske nettcasinoene. Siden dette ikke har ført frem har myndighetene i nyere tid valgt å sette støtet mot mer inngripende tiltak. Blant annet har man nå fått gjennomslag hos EFTA-domstolen for å stoppe tv-reklamer fra utenlandske casino, og man har også fått stengt ned en rekke betalingsmetoder ettersom bankene ikke lenger får lov å tilby betalinger på vegne av casino og spillere. Et annet grep har vært å bøtelegge casino-ambassadører, populært norske kjendiser, dersom de velger å jobbe for de utenlandske spillselskapene. 

Det store spørsmålet er hvor vellykket disse tiltakene egentlig har vært. Betalingsforbudet og markedsføringsforbudet er nyere tiltak, og trenger kanskje mer tid før man ser de fulle effektene av det. Betalingsforbudet er nok likevel det tiltaket som har rammet spillerne aller hardest, og i en periode på starten av året var det flere casino som ikke hadde noen betalingsmetoder å tilby. Dette varte likevel bare en kort periode, ettersom casinoene raskt fant løsninger for spillerne. E-lommebøker som EcoPayz og AstroCard, og også kryptovaluta gjør nå denne jobben minst like bra som de foregående. Siden betalingene nå foregår uten at bankene er involvert kan man dermed argumentere for at man derfor har mistet kontroll, fremfor å få mer kontroll slik hensikten var ved å innføre betalingsforbudet. 

Kong Casino er også et eksempel på et tiltak som har virket mot sin egen hensikt, og som også viser spor av dobbel-moral. For det første, spillerne kommer alltid til å velge det beste tilbudet på markedet. Siden Kong Casino ikke har vært i nærheten av å matche tilbudet og opplevelsen til de utenlandske casinoene så er det lett å forstå hvorfor spillerne velger som de gjør. At man i det hele tatt valgte å opprette casinoet var overraskende, ettersom et stort argument i debatten har gått på at de utenlandske spillselskapene tilbyr spill som øker avhengigheten. Når Norsk Tipping selv går ut og tilbyr de samme spillene, så viser det klare spor av dobbeltmoral.

Myndighetene sitt utgangspunkt for alle tiltakene har vært å få større kontroll over markedet. Dessverre er det mye som tyder på at det har ført til det motsatte. At 66 % av alt nettbasert pengespill i Norge nå foregår online (https://h2gc.com/) taler for seg og er det perfekte eksempelet på at norske forbrukere ikke er fornøyd med monopolet. Det betyr også at staten årlig går glipp av mer enn 2 milliarder kroner i tapte skatteinntekter, for ikke å snakke om midler som spillselskapene kunne ha generert til den norske grasroten. Dessuten har monopolet ingen kontroll over disse spillerne og deres adferd, slik utgangspunktet for monopolet også er, nemlig å skjerme de mest sårbare spillerne. Da er det lov å spørre seg om dette er den fremtidige modellen som vil best sikre spillerne og deres ønsker. 

Diskusjonen rundt problemspilling eller spillavhengighet er også interessant når man se på effektene av monopolet. En studie fra Universitet i Bergen (Omfang av penge og datsspillproblemer) som ble publisert i 2019 viste at problemspilling i Norge har mer enn doblet seg de siste syv årene. Her er det lett for myndighetene å slå tilbake med at det skyldes de utenlandske spillselskapene og at nordmenn har strømmet til casinoene de siste årene. Dessverre er bildet langt mer sammensatt enn dette. Faktum er at andre land som ikke har et monopol, slik som Storbritannia og Spania har mer enn fire ganger så lav andel av problemspillere enn Norge. Mangelen på statistikk som viser at monopolet har noen som helst positiv effekt på problemspilling gjør derfor diskusjonen enda mer interessant. 

Likevel velger Norge å holde fast på politikken og ønsket om å bevare monopolet. Nå er Norge ett av de få siste europeiske landene som holder fast på et gambling monopol, og det begynner å bli vanskelig å forstå hvorfor. Flere andre land har skiftet ut monopolet med en lisensordning. Det interessante med denne modellen er at man slipper til flere aktører, skaper konkurranse og gir spillerne større valgfrihet. Samtidig gir det myndighetene muligheten til å regulere markedsaktørene og stille krav til hvordan de skal opptre ovenfor spillerne. Slik ville norske myndigheter ha kunnet stille de samme kravene ovenfor casinoene som man ønsker å oppnå med monopolet, nemlig å ta vare på de mest sårbare. I tillegg ville de ha sikret flere arbeidsplasser og en betydelig større skatteinntekt og ikke minst mer midler til fellesskapet og samfunnsnyttige formål. 

Sverige og Danmark er to land som Norge ofte liker å sammenligne seg med. Selv om vi har våre kulturelle forskjeller, så er vi også like våre Skandinaviske venner på mange områder. Men ikke når det kommer til regulering av spilltjenester. Det vil si, for kun noen år siden hadde også Danmark og Sverige et monopol, men i motsetning til oss har de valgt å gå bort fra dette. Hva er det danskene og svenskene har sett som ikke vi har? Eller er det de som ikke har forstått konsekvensene av å bevege seg vekk fra monopolet? 

Det interessante i denne sammenheng er at både Sverige og Danmark valgte å gå for en lisensordning. Nå har de sluppet til et bestemt antall utenlandske nettcasino som tilbyr pengespill i konkurranse med de statlige aktørene. Fordelen er at tilbudet for spillerne er blitt bedre og myndighetene kontrollerer i stor grad hvordan disse kan og ikke kan opptre. Hva så med effektene? Begge land har konkludert med at lisensordningen har vært en suksess. Myndighetene har ikke bare fått større kontroll over spillerne og aktiviteten, det har også sikret en vesentlig større skatteinntekt for myndighetene. Spillerne er også underlagt et mye strengere personvern som gjør at også alle de sårbare spillerne får den støtten de trenger. Selv om modellene i begge land helt sikkert kan forbedres, så viser de at det er fullt mulig å tilby pengespill i et åpent marked bestående av både statlige spillselskaper og private aktører. Fasiten i Danmark og Sverige er nå at henholdsvis 8 % og 9 % av spill aktiviteten skjer hos utenlandske casino. I Norge er andelen altså 66 %!

Nedenfor ser du online casino som norske casinospillere fortsatt kan bruke uten lisensordning:

Selv om alle tallene peker i retning av at opprettholdelsen av et monopol ikke er veien å gå, så fortsetter myndighetene å holde fast ved politikken. Den forrige regjeringen iverksatte tiltakene vi har sett de siste årene med betalings- og markedsføringsforbudet, og den sittende regjeringen har ikke signalisert at de kommer til å stake ut noen annen kurs. Det til tross for at forbrukerne er klare i sin tale ved at to tredjedeler av alle spillere foretrekker de utenlandske aktørene. De siste års tiltak har hatt liten effekt for dette og problemspillingen er på et mye høyere nivå en mer åpne markeder. Skal man nå velge å se bort fra alt dette og gå til det drastiske grepet å tvinge spillerne til å holde seg hjemme, eksempelvis ved å blokkere IP adresser fra utenlandske spillselskaper? 

Det er lite som tyder på at spillerne kommer til å finne seg i dette. Derfor vil det være langt mer hensiktsmessig å lytte til spillerne sine ønsker, og gå for en modell som lar myndighetene vinne tilbake kontrollen på en måte som alle vinner på. Forbrukerne vil vinne på at de får et tilbud i Norge som de er fornøyde med, og alle vil vinne ved at vi tar bedre vare på de mest sårbare. Det vil også sikre fremtidige arbeidsplasser, gi staten tilgang på større skatteinntekter, og samfunnet vil også nyte godt av at det blir mer penger tilgjengelig for å støtte samfunnsnyttige formål. La oss høste av de gode erfaringene fra Sverige og Danmark, og gjøre de nødvendige forbedringene for å lage en lisensmodell som alle vil vinne på, både nå og for fremtiden.