Lisensdebatten: Norge vil ha valgfrihet, ikke monopol

Da Norsk Tipping kunne melde om sitt sterkeste kvartalsresultat på fem år, var det mange som jublet. Men bak tallene skjuler det seg en voksende gruppe nordmenn som fortsatt leter etter alternativer, og de finner dem, selv etter DNS-blokkering og betalingsforbud.

– At mer enn 200 000 nordmenn fremdeles spiller utenlands, viser at behovet for alternativer er reelt, sier Holte. – Folk vil ha mer å velge i, mer variasjon og bedre bonuser. Selv med alle hindringer er det en stor andel som ikke føler at Norsk Tipping er nok.

En politisk skillelinje

Regjeringen og store deler av Stortinget har lenge forsvart monopolet, men presset øker fra flere hold. FrP har i årevis tatt til orde for en lisensmodell, mens Høyre og Venstre nå åpner for å evaluere systemet grundig. Likevel er det fremdeles et flertall som holder fast ved eneretten.

– Foreløpig er det status quo, forteller Holte. – Det er bred støtte for dagens modell, særlig fordi den sikrer midler til idrett og frivillighet. Men opinionen er i endring, og det er bestilt en offentlig utredning av hele spillpolitikken. Det er ikke utenkelig at vi ser endringer de neste par årene, selv om det ikke skjer over natten.

Valgfrihet for spillerne

Når temaet kommer inn på hva spillere faktisk ønsker, er Holte krystallklar:

– Norge vil ha valgfrihet, ikke monopol. Det handler om mer enn bare spill – det handler om å kunne velge, og å vite at systemet er rettferdig og åpent for flere aktører, sier han.

Hvis Norge først går for lisens, vil det ha konsekvenser for alle norske spillere. Holte forklarer:

– Med lisens får spillerne langt flere valgmuligheter. Du kan velge mellom flere leverandører, men alle må følge strenge norske regler. Du får bedre bonuser og kanskje høyere gevinster, men også større trygghet, for eksempel samlet selvekskludering, slik vi ser i Sverige med Spelpaus. Det blir nok mer reklame, i hvert fall i starten, men erfaringene fra Sverige viser at det kan reguleres når systemet har satt seg.

For storspillere betyr det at de slipper VPN og omveier. Samtidig går mer av pengene tilbake til staten gjennom skatt og avgifter – og idretten kan fortsatt få sin del av kaka, bare fordelt på en ny måte.

Hva har vi lært fra nabolandene?

Danmark og Sverige har hatt lisens i flere år, og resultatene peker begge veier. På den ene siden har nesten all spillaktivitet blitt kanalisert inn i det regulerte systemet. På den andre siden har de fått utfordringer med mer reklame og enkelte økninger i spillrelaterte problemer.

– Hovedpoenget er at en lisensmodell gir myndighetene bedre kontroll, sier Holte. – Det er lettere å stille krav til ansvarlighet når alle aktører må følge de samme reglene. Samtidig må man være forberedt på å tilpasse seg underveis, slik svenskene har gjort med reklamebegrensninger og strenge krav til bonuser.

Blir det norsk lisens?

Det store spørsmålet er likevel hva som skjer videre her hjemme. Holte tror ikke på noen revolusjon med det første:

– På kort sikt kommer det flere blokkeringer, og presset mot utenlandske selskaper vil øke. Men med både internasjonale og nasjonale krefter som trekker i retning lisens, tror jeg det bare er et tidsspørsmål før vi får en mer åpen og regulert modell også i Norge. Fremtiden til norske spillere handler om å balansere ansvarlighet med valgfrihet. Til slutt er det politikernes evne til å lytte til begge deler som avgjør hvordan det ser ut om noen år.