Spilleavhengighet og markedsføring

Diskusjonen omkring spilleavhengighet og ansvaret for denne har pågått i mange år og pågår fortsatt for full styrke. Hvem er det som har ansvaret for spilleavhengigheten – er det spilltilbyder eller er det spilleren? Denne diskusjonen er meget aktuell ettersom lanseringen av Norsk Tippings Casino nærmer seg.

Profilert spilleavhenging

I en nyhetssending på TV2 i februar kunne vi se en sak som omhandlet den tidligere lottoverten Remo Sjonfjell som i følge seg selv hadde spilt bort beløp i millionklassen på nettspill og at han i ett tilfelle hadde spilt mot bortimot 300.000 kroner på bare fire timer – tragisk nok.

Han forklarer sin spilleavhengighet med at den for alvor vokste seg stor etter at de norske spilleautomatene forsvant fra det offentlige rommet i 2007. Først gikk det i poker på nett før det var nettcasino som tok over. Han skal ha spilt bort rubb og stubb før han til slutt innså at han hadde et problem. Sjonfjell hevder at bransjen som reklamerer for de gamle norske spilleautomatene er kyniske, samt at de er ute etter å vinne tilbake de som var spilleavhengige før automatforbudet trådte i kraft.

Aggressiv markedsføring?

I saken til TV2 henvises det til den aggressive markedsføringen til casinoene som er basert i utlandet, samt deres kynisme som skal lokke folk til å spille på de gamle spilleautomatene. Det er imidlertid nokså spesielt at Norsk Tippings markedsføring ikke nevnes med et ord i denne reportasjen, noe som den i aller høyeste grad burde vært.

Faktum er at Norsk Tipping reklamerer svært hardt i Norge, og selv opptrer meget aggressivt. Vi sier aggressivt fordi de i veldig mange av reklamene sine, både på TV, avis og annet, kjører hardt på de største jackpot-gevinstene sine. Altså reklamerer de meget hardt mot den gevinsten man kanskje har minst mulighet til å vinne. I tillegg kan man snakke om tilbakebetalingsprosentene til spillerne som er mye lavere hos Norsk Tipping enn hos de utenlandske aktørene.

Kanskje er det det faktum at deler av midlene som Norsk Tipping tjener skal gå til idrett og kultur som gjør at man ikke snakker om spilleavhengighet? Når Norsk Tipping skal skape sitt eget nettcasino er det visstnok for å bidra til å redusere spilleavhengighet, samt å gi overskuddet til gode formål her på berget – forstå det den som kan.

Hvem har ansvaret

Så til hovedspørsmålet? Hvem er det egentlig sitt ansvar når man blir spilleavhengig? Er det noen sitt ansvar i det hele tatt? Hvis man hadde ment at det hadde vært casinoene og Norsk Tipping sitt ansvar, så måtte man ha fjernet all spilling, og ikke bare tillatt NTs spill, med det som argument at spillene er mer ‘ansvarlige’ og at overskuddet går til kultur og idrett. Norsk Tipping skaper spilleavhengige de også, selv om det ikke kommer frem slik i mediene i dag. Faktum er at spilleavhenginghet er en sykdom på lik linje med alkoholisme og andre avhengighetstilstander. Det vil rett og slett si at spilleavhengige som spiller, kan havne i problemer. Det samme gjelder for dem som drikker og er alkoholikere. Skal man derifra gå til det skritt å forby spill og alkohol?

Dette er legitime spørsmål som fortjener å bli diskutert, for skal det slik at samfunnet skal rettes inn etter de som takler innholdet i det dårligst? Eller skal det være slik at det nettopp er de svakeste i samfunnet som skal være rettesnoren for hvordan dette samfunnet skal arrangeres. Hvorfor forbys utenlandske spill, og ikke alkoholtilgjengeligheten i Norge, ettersom det finnes rundt 70.000 mennesker i Norge som pr. definisjon er storkonsumenter av alkohol?

Hyggespill

Faktum er at størsteparten av spillerne spiller for å hygge seg, akkurat som at størsteparten av de som drikker alkohol gjør det for å hygge seg. Misbruk er et resultat av at man ikke tåler den aktiviteten man gjør, og da blir atferden problematisk med et uheldig resultat som utfall. Derfor blir det så gjennomsiktig når kritikken og skylden for spillegalskap så ensidig skyves over på de utenlandske casinoene, mens det Norsk Tipping driver med er ‘ansvarlig spill’. Norsk Tipping lanserer et nettcasino av flere grunner: de skal kapre en større andel av spillerne ettersom det uttalte målet er en markedsandel på 70% og de skal få folk til å spille mer ettersom de ikke tjener nok til å utbetale de midlene til kultur og idrett som de skal.

Hvordan dette er forenelig med det uttalte målet om å levere spill som skal begrense spillegalskap er derfor noe uklart. Blir man mindre avhenging av Norsk Tippings spill og deres aggressive markedsføring?

Fornuftige råd fra Sjonfjell

Man har to måter å angripe et problem på: gjøre det beste ut av det med en realistisk tilnærmingsmåte, eller å stikke hodet i sanden og late som at problemet ikke eksisterer. Sjonfjell kom med to gode råd som vi og alle andre som har et problemfritt forhold til spilling støtter og lever etter: – Spill aldri for mer enn du har råd til å tape, og prøv aldri å vinne tilbake det du har tapt.